Meheheh.

Jeg har vært en del på kafé og sånt i det siste, og jeg merker helt utrolig hvor mye tullete sladder folk bruker tiden sin på å bable om. Jeg kan sitte med venner å mer eller mindre sladre jeg også, men jeg nekter å tro at jeg er like ille som disse hipsterungdommene som sitter på kafé og kun snakker om kjæresten til han og hun, og hvordan de ikke takler stilen hennes, og hvorfor han mistet jobben, og om familien hennes, og så videre. For meg er det ikke noe de trenger å blande seg inn i, og enda mindre noe de trenger å sitte å utveksle meninger om med andre, som ofte ikke kjenner personene det gjelder en gang.

Greit, jeg har mine øyeblikk, og jeg er ganske klar på det om det er noen jeg ikke liker, men jeg gidder ikke bruke energi på å prate dritt om folk, man får gjøre seg et eget inntrykk. Alikevel skal jeg ikke nekte for at jeg har blitt hjemme med mine venner flere helger når alternativet har vært å dra på byen med folk jeg ikke er for glad i. Samtidig har jeg også gradvis kuttet ut flere «sladrekjerringer»/»sladremenn» av vennekretsen oppigjennom, jeg tåler ikke dramaqueens og skandalemakere.

Hva andre gjør med livet sitt, stilen sin, og forholdet sitt, er i utgangspunktet ikke mitt problem. Skal jeg gjøre det til mitt problem, snakker jeg med personen det gjelder, ikke alle rundt nevnte person. Dette er en praktisk ting også, for jeg har venner som betror seg til meg og vet det ikke går noe videre fra mine lepper, og dermed kan jeg oftest stole på dem også. Fra en annen vinkel, hører jeg ofte sladder som blir nevnt om meg eller mine nærmeste før det kommer alt for langt, det er bare for de som sprer det å spre det til folk som regner seg fornuftige nok til å fortelle meg hva som blir sagt.

Det samme problemet jeg har med sladrekjerringer, har jeg også med blader som «se & hør» og mange tenåringsblader, som istedet for å fylle sidene sine med noe aktuelt og fornuftig, fyller sidene sine med sladder om rikfolk, superstjerner, kjendiser ellers, og kongehuset. Jeg klarer ikke på død og liv å respektere bladene, og jeg sliter med å respektere de som vil lese smørja.

Sånn sett liker jeg småsteder dårlig, ikke fordi det alltid sladres mer der enn i byene, men fordi der vet alle alt om deg uansett, det tar ikke lang tid før ting kommer rundt, og alt blir veldig lett komplisert på et lite sted om du ikke er en A4-person. Jeg skal ærlig og oppriktig innrømme at en A4-person har jeg ikke vært siden jeg kanskje var 4 år gammel eller noe slikt, A4 er for meg det kjedeligste formatet rent menneskemessig, som eksisterer. Jeg kommer alltid til å lettere forholde meg til folk som eksperimenterer med livsveien sin, gjør kreative ting, er fra spesielle miljøer, har en jobb som ikke er fra 9-16 på et kontor, folk som kjører egen stil, og folk med merkelige vaner. Jeg respekterer lettere de som går sin egen vei og står på sitt, enn resten av kloden, så nå kan dere godt putte meg i bås som selektiv, for det er jeg.

Jeg opplevde når jeg var yngre flere ganger at foreldrene til venner ikke ville se meg, høre om meg, eller måtte forholde seg til meg. Jeg er vant til foreldre som er usikre på meg fordi jeg har kjørt spesielle klesstiler eller fordi de har hørt snodige ting, og det respekterer jeg. Jeg respekterer ikke at de baserer inntrykket sitt av meg på rykter og klær, men jeg respekterer at de ikke vil ha noe med meg å gjøre, det er ikke mitt problem om de bare ikke prøver å like meg en gang.

Jeg hørte en morsom en fra en lærer for en stund tilbake, hun sa at hun hadde vært sensor et år, og det hadde kommet inn en jente som hun beskrev som en gother, mer eller mindre, og hvordan hun var sikker på at jenta var en stryk-kandidat, men gikk ut av rommet med en femmer. Det fascinerer meg hvordan folks førsteinntrykk kan påvirkes på slike måter, jeg forstår at det oftest er mangel på muligheten til å snakke med andre typer mennesker, eller redselen for ting som er anderledes, men faktum står fortsatt: Du trenger ikke være dum selv om du er i et spesielt miljø eller har en spesiell lidelse, eller fordi foreldrene dine er dumme.

Folk er forskjellige, get over it, people! Livene deres blir fort mye rikere om dere kan se bort i fra folks ytre, jeg kan innrømme at jeg fra tid til annen dømmer flere på grunnlag av hvordan de ser ut, men jeg lar meg selv endre mening når jeg blir bedre kjent med dem.

Om jeg har tid, ser morgenen min oftest slik ut:

Kaffetrakter blir satt på med Coops Sjoko-Vanilje-kaffe, så enten koker jeg havregrøt eller heller havregryn, melk og kanel i en skål om det passer humøret bedre, og går i dusjen. Når jeg kommer ut av dusjen drysser jeg en liten neve mandler i skålen med havregryn, heller opp et glass juice og tar allergitabletten min sammen med multivitaminer og en eller annen form for omega 3, samme hvilken vi har egentlig, så lenge det ikke er fiskeolje-versjonen, den takler jeg ikke.

Så setter jeg på morgenmusikken min, (Spotify-link) som stadig endrer seg, men for øyeblikket består i en samling av sanger fra Iron & Wine, John Hiatt, Lene Marlin, Katzenjammer, Nickelback, Maria Mena, Rascal Flatts, Röyksopp, Teddybears og Natalie Imbruglia. (Ja jeg vet, sjanger-kaos.)

Etter at musikken er på, finner jeg rene klær og kler på meg, spiser jeg frokost og drikker kaffe, kaffeformen varierer, hender jeg drikker den svart, og hender den har varierende mengder melk.

Om noen skulle være nysgjerrige, så får aldri noe annet enn Redken-produkter havne i håret mitt, og jeg lar det lufttørke. Det har møtt en hårføner tre-fire ganger siden jeg ble født, og jeg har aldri sett poenget i hårfønere.

De gangene neglene mine ikke ser ut på morgenen, fikser jeg dem også, sånn bare fordi det er eneste tidspunktet hvor jeg har tålmodighet nok til at de kanskje får tørke i fred.

Når frokost er fortært, drikker jeg opp kaffen min mens jeg skriver på noe, enten det er en jobbsøknad, et blogginnlegg (som nå, ja.) eller to-tre nye avsnitt til en av fortellingene mine, så må jeg skrive noe i løpet av dagen uansett, hvorfor ikke gjøre det om morgenen?

Etter dette pusser jeg tenner, og det hender jeg sminker meg, hender jeg lar være. Hender jeg fletter håret, hender jeg lar være.

Aaah, rutiner<3

Jeg vet dere er vant til av-og-på-bloggingen min by now, bare tenkte å forklare litt om hvorfor jeg ikke har bloggetid om dagen.

• Jeg ser etter en jobb nærmere hjemme, å pendle Sarpsborg-Halden når du ikke har lappen er et prosjekt om sommeren, og dessuten vil jeg ha en større stilling nå som jeg har et år med Marie-tid fremfor meg. (Takk til de to lærerne som med sin mangel på forståelse gjorde det mulig. Skulle ønske jeg hadde muligheten til å rive ut et år av livene deres sånn bare fordi jeg kunne også, men det kan jeg ikke, og nå tar jeg ikke ting så tungt lengre. Et friår kan brukes til så mangt.)

• Jeg prøver å få meg selv inn i rutine både med endring av kosthold og med treningsøkter.
• Man har en kjæreste å prioritere.
• Jeg jobber.
• Jeg må finne tid til venner innimellom alt også.

Sånn ellers, ting jeg har hekta på nå om dagen:

• Volbeat
• Hoobastank
• Trening ute i parken
• Skyr
• Mandler
• Min kjære, nye HTC Legend.
• Å se på gutta skru bil.
• Natteturer med folk for å finne på morsomheter. Som f.eks.:

Bakruta på Volvoen til Gaute etter han, jeg og Rolf hadde et lett uansvarlig kick av sukker, koffein, og overtrøtthet.

• Rock
• Å høre på mannfolket spille gitar.
• Fruktsalat

• Om du har bloggen dekket av reklame eller ikke er ditt valg, og har du det, er det du som tjener pengene på det.
• Designet eier ikke begrensninger, du gjør som du vil, med alt.
• Lite av kommentarer fra folk som kun ønsker seg oppover på Blogg.nos toppliste.
• Widgets i alle former, farger, størrelser, og i totalt unødvendige versjoner.
• Enkelt, pent og oversiktlig admin-panel.
• Mindre knot, mer frihet.

Jeg liker WordPress, jeg har prøvd blogg.no og lignende fyskap, men jeg liker WordPress. WordPress <3

Trådløst nett er så populært i våre dager, at hvis du sitter på et gatehjørne i Oslo sentrum, kan du være sikker på at det er minst 15 nettverk innen rekkevidde fra der du plasserer deg. Om du har en bærbar PC kan det være fristende å sjekke om noen av disse ikke er låst med passord, det du kanskje ikke tenker på er at med en gang du kobler maskinen din til et nettverk som er usikret, gir du andre ganske enkel tilgang til hva enn du måtte ha lagret på din PC.

• Om du må koble deg til et usikret nettverk, bruk i vært fall nettet til stedet du sitter på, ikke et tilfeldig et.
• Bruk fortrinnsvis ikke usikrede nettverk.
• Tenk litt over at selv om nettverket ser usikret ut, kan det hende det er satt opp sikkerhet på andre måter enn en passord-nøkkel, og om det er slik det er, vil du virkelig ikke koble deg på.

En annen ting er at du som eier av trådløst nettverk forhåpentligvis har fått med deg at du bør sikre nettet ditt, uansett hvor langt ut i skogen du bor, for å unngå at andre stjeler båndbredden din, men også for å unngå at andre får tilgang til maskinen din, scenarioet beskrevet over her går to veier!

• Sikre nettet ditt med passord, uansett, og unngå helst WEP-nøkkel, de er enkle å knekke, og de er enkle å knekke fort, sett opp WPA-nøkkel med én gang, og kjør på med langt og innviklet passord, bare skriv det ned så du kommer deg på nettet selv, de ekstra minuttene er verdt det.
• Når du eier et trådløst nettverk, bør du også, i tillegg til å sikre det med passord (en såkalt «nøkkel»), tenke på hva du gir nettverket som navn. Ditt eget navn, adressen din, eller å la standarden stå, gir folk muligheten til å koble seg til selv et låst nettverk ganske så enkelt, om de vet hva de driver på med, og det vil vi ikke, vil vi vel? Finn et enkelt navn som ikke kan kobles til deg som person sånn ut av det blå, så gjør du ting mer komplisert for folk som vil inn på nettet ditt.
• Kjør for din egen del antivirus på alle husstandens maskiner, og prøv å passe på at gjester også kjører antivirus, i tillegg til at alle maskiner som skal på nettverket også har brannmur, bare sånn for sikkerhets skyld. Virus og trojanere stjeler gjerne informasjon og sender det over nettet, eller laster ned ting, og dermed går båndbredden din igjen, og alt går tregere for alle.

Du låser bilen din, og du låser huset ditt, så lås det fine trådløse nettet ditt også, sikkerhet er for alle, ikke bare de paranoide.

Kom brått til å tenke på at innlegget mitt som inneholder Ti gode grunner til å bo sentralt, i grunn fortjener en delvis-motpart, så her kommer den, nemlig “Ti gode grunner til å ikke bo sentralt”:

• Du venner deg ikke til bakgrunnsstøy i en slik grad som jeg, som sliter med å sove om det er for stille natterstid.
• Du slipper å kle fullstendig på deg i noe som regnes anstendig for å hente avisen om morgenen.
• Du kan faktisk ha kjæledyr, det er ofte utleiere i byene nekter en å ha dem enn utleiere i mer usentrale strøk.
• Jo lengre det er til nærmeste nabo, jo mindre sannsynlighet er det for at noen tenker for mye på hva du har i vinduskarmene dine.
• Utprøvd og erklært fakta, av meg selv og “vitner”: Vannet i usentrale strøk er ofte litt mindre infisert av klor og kalk og slikt fjas, og smaker dermed bare vann, ikke vann med kjemikalier i. Er du riktig heldig slipper du til-og-med unna kommunalt vann, og må bruke nærmeste brønn.
• Sannsynligheten synker med 5% per kilometer unna nærmeste by hva rampestreker fra småbarn (eller litt større barn) angår.
• Det finnes flere parkeringsplasser, og om bilen skulle stoppe, kan du nok låne en traktor.
• Det er billigere å leve.
• Ingen andre enn familiens hund/katt, utålmodige småbarn/foreldre vekker deg på 17. Mai (jeg blir oftest vekket av korps som øver uka før 17. Mai, og ropende, syngende, instrumentspillende folk fra nær og fjern på selve dagen.)
• Naboene dine vet ikke alltid nødvendigvis hvem du er selv om dere har bodd i samme etasje de siste tre årene når du bor i byen, bor du på landet er sannsynligheten stor for at de kommer over en gang i uka på kaffe.

Ingen forklaring, annet enn at jeg tenkte jeg skulle slenge noe nytt inn i nettprofilene mine. Så, minitekst (dere vet hva jeg mener om å kalle sånt dikt):

Om meg.

Du tror meg ikke før du ser meg,
og du ser meg ikke før du kjenner meg,
du kjenner meg ikke uten å forstå meg,
og når du tror du forstår meg,
kan du nok ha misforstått.

- Marie, 2010.

De gaffateipet plakater med tekster som “Gi oss demokrati tilbake på Risum”, “Sorry, vi vil ikke bli kontorrotter” og “Hører dere oss nå!?” over hele fylkeshuset, så dro de en ny type demonstrasjon, alle la seg ned og lekte døde, gravsten og “HER HVILER RISUM“-skilt inkludert.

Fylket har de siste årene kuttet Formgivningslinja på flere skoler, st. Olav sin forsvant fra i fjor av, kun ett kull fikk fullføre tiden sin. I tillegg har de tatt formgivningslinja i Mysen, og kutter én klasse på Kirkeparken i Moss. Nå forsvinner formgivning på Risum, hvor dansen forsvant i fjor.

Jeg er litt nysgjerrig, det må jeg innrømme. Driver fylket på med rekruttering til kontorbygninger og fabrikker, og vil ikke ha noe av sine kreative unge? Enden på visa blir vel at du må flytte ut av fylket for å gå noe som helst kreativt, og jeg kan bare snakke for meg selv her, men jeg vet at om det hadde vært eneste alternativ for meg den gangen jeg startet på videregående, hadde jeg gjort det uten å nøle. Jeg hadde ikke, og kommer ikke noen sinne til å passe inn på Studiespesialiserende eller lignende, hodet mitt tåler ikke så mye pugging. Nå flyttet jo jeg i grunn til Sogn og Fjordane og gikk Design og Håndverk der første året mitt, men det var ikke under tvang, det var et personlig ønske.

JA, jeg forstår at små linjer kan være kostbare, og kan virke mer kostbare enn si Studiespesialiserende, men for å få formgivning og lignende linjer til å fungere godt, bør ikke klassene være store, og uansett blir slike linjer dyrere på grunn av material- og utstyrskostnader.

Jeg har litt lyst til å dra en Amalie Skram nå, jeg bare tenkte å ta den før jeg ligger seks meter under, men hennes legendariske gravskrift “Berthe Amalie Alver Skram. Dansk borger – dansk Undersaat – dansk forfatter”, passer visst fortsatt her til lands lenge, lenge etter hun døde. Om Østfold fortsetter i denne retningen, spesielt AP med sin nye, private definisjon av politikk i et demokratisk land, det er visst synonymt med “å gi og ta” om man skal tro dem. Noe som skurrer her? Ikke bare jeg som ser hvor feil denne “demokratien” blir, sant? Nei, det kan jeg i grunn si her og nå: Om Østfold fortsetter med “fyllekjøringen” sin og fortsetter å dytte kreativ ungdom ned i grøfta på denne måten, flytter jeg ut enda fortere enn planlagt, og lar min døde kropp bli saksøkt for plagiat.:

“Marie E. Mathisen.  Stolt (sett inn fylkes/bynavn her)-borger – stemmer blått – (sett inn fylkes/bynavn her igjen)-forfatter.”

Jeg mister troen på deg nå, Østfold Fylkeskommune! Prøv å se ting i mer enn sedler, prøv å se fremtiden.

Bilder fra demonstrasjonen kommer, jeg sniker ikke bilder av aviser. ^_^

Jeg har i utgangspunktet i perioder alltid likt havregryn, altså grynene og melk, kaldt. I dag tenkte jeg, etter å ha sett Zuzanas “Go Bananas”-frokostoppskrift, at jeg skulle prøve meg på havreGRØT for en gangs skyld.

Hva jeg puttet i min:

2/3 av en banan, most med gaffel i bunnen av skål.

2 og 1/2 håndfull med havregryn.

ca. 2 dl laktoseredusert melk og rundt 2,5 dl vann.

En halv håndfull nøtter.

Kanel.

Bittelitt salt.

Hva man gjør:

1: Havregryn, melk og vann i kjele. Kok opp, så skrur du ned platen og lar det småkoke i 2-4 minutter.

2: Når du tenker på å ta grøten av platen, rør rundt med en skje før du tilsetter bittelitt salt, SÅ kan du ta den av platen.

3: Mos 2/3 av en banan med en gaffel, mot bunnen av skålen du tenkte å spise grøten din av.

4: Hell havregrøten over bananmosen.

5: Dryss nøttene over, og dryss ønsket mengde kanel på.

Zuzana fra Bodyrock.tv sin versjon, finner du her. Undersiden på bloggen hennes hvor du i utgangspunktet også finner oppskriften i tekstform, er for øyeblikket nede for telling, desverre. Jeg kan uansett også anbefale å sjekke treningsrutinene hennes om du vil trene hjemmefra, hun har alle vanskelighetsgrader og du trenger veldig lite utstyr for å få til øktene hennes.