Da kjører vi litt Norsk igjen, i denne patriotismens tid. Sånn når vi først er inne på Breivik-saken, må jeg si at jeg ble faktisk rørt til tårer under en forelesning holdt av en norsk Master-student her borte via Politics Society forrige uke, som en av de andre jentene fra Literature Society dro meg med på.
Erik Dale het studenten som holdt mini-forelesningen, og han gjorde en veldig god jobb i forhold til å forklare nettopp hva venninna mi spurte om i etterkant: "Why would such a, and no offence here Marie, but such a small tragedy if you compare it to all the bombings and attacks all over the world, hit Norway much harder? It seems you are all in a way afflicted." Svaret ga Erik ganske tidlig på, når han ganske enkelt sa at ja, fysisk har Norge nok en del kvadratkilometer å gå på, men sett i forhold til antallet mennesker, er mennesketallet veldig lavt. Derfor kjenner ofte en sørfra opptil flere helt nordfra, og omvendt. (Fritt oversatt og sånn.)
Jeg tror dette er en av de store årsakene til hvorfor dette er et massivt smell for Norge, men selvfølgelig ville ingen utenfra finne på å slå det slaget, ingen slår minstebror i magen så hardt man kan, liksom. Det måtte komme innenfra. Jeg har litt lyst til å skylde på Janteloven her, men det var ikke Janteloven som gjorde Breivik ustabil til godt over bristepunktet, og heller ikke at Barnevernet ikke fikk ta han fra moren i 4-års alderen. Derimot holder den artikkelen litt av svaret, bare på en litt for folkelig måte.
For i artikkelen, heeelt nederst i den, sier Psykiater Pål Hartvig følgende til TV2.no: Dette må være et sammenfall mellom den biologiske disposisjonen han er født med, og noen nokså uforklarlige sammenstillinger med det han har opplevd senere.
Read the rest of this post »
