Jeg har vært en del på kafé og sånt i det siste, og jeg merker helt utrolig hvor mye tullete sladder folk bruker tiden sin på å bable om. Jeg kan sitte med venner å mer eller mindre sladre jeg også, men jeg nekter å tro at jeg er like ille som disse hipsterungdommene som sitter på kafé og kun snakker om kjæresten til han og hun, og hvordan de ikke takler stilen hennes, og hvorfor han mistet jobben, og om familien hennes, og så videre. For meg er det ikke noe de trenger å blande seg inn i, og enda mindre noe de trenger å sitte å utveksle meninger om med andre, som ofte ikke kjenner personene det gjelder en gang. Greit, jeg har mine øyeblikk, og jeg er ganske klar på det om det er noen jeg ikke liker, men jeg gidder ikke bruke energi på å prate dritt om folk, man får gjøre seg et eget inntrykk. Alikevel skal jeg ikke nekte for at jeg har blitt hjemme med mine venner flere helger når alternativet har vært å dra på byen med folk jeg ikke er for glad i. Samtidig har jeg også gradvis kuttet ut flere «sladrekjerringer»/»sladremenn» av vennekretsen oppigjennom, jeg tåler ikke dramaqueens og skandalemakere. Hva andre gjør med livet sitt, stilen sin, og forholdet sitt, er i utgangspunktet ikke mitt problem. Skal jeg gjøre det til mitt problem, snakker jeg med personen det gjelder, ikke alle rundt nevnte person. Dette er en praktisk ting også, for jeg har venner som betror seg til meg og vet det ikke går noe videre fra mine lepper, og dermed kan jeg oftest stole på dem også. Fra en annen vinkel, hører jeg ofte sladder som blir nevnt om meg eller mine nærmeste før det kommer alt for langt, det er bare for de som sprer det å spre det til folk som regner seg fornuftige nok til å fortelle meg hva som blir sagt. Det samme problemet jeg har med sladrekjerringer, har jeg også med blader som «se & hør» og mange tenåringsblader, som istedet for å fylle sidene sine med noe aktuelt og fornuftig, fyller sidene sine med sladder om rikfolk, superstjerner, kjendiser ellers, og kongehuset. Jeg klarer ikke på død og liv å respektere bladene, og jeg sliter med å respektere de som vil lese smørja. Sånn sett liker jeg småsteder dårlig, ikke fordi det alltid sladres mer der enn i byene, men fordi der vet alle alt om deg uansett, det tar ikke lang tid før ting kommer rundt, og alt blir veldig lett komplisert på et lite sted om du ikke er en A4-person. Jeg skal ærlig og oppriktig innrømme at en A4-person har jeg ikke vært siden jeg kanskje var 4 år gammel eller noe slikt, A4 er for meg det kjedeligste formatet rent menneskemessig, som eksisterer. Jeg kommer alltid til å lettere forholde meg til folk som eksperimenterer med livsveien sin, gjør kreative ting, er fra spesielle miljøer, har en jobb som ikke er fra 9-16 på et kontor, folk som kjører egen stil, og folk med merkelige vaner. Jeg respekterer lettere de som går sin egen vei og står på sitt, enn resten av kloden, så nå kan dere godt putte meg i bås som selektiv, for det er jeg. Jeg opplevde når jeg var yngre flere ganger at foreldrene til venner ikke ville se meg, høre om meg, eller måtte forholde seg til meg. Jeg er vant til foreldre som er usikre på meg fordi jeg har kjørt spesielle klesstiler eller fordi de har hørt snodige ting, og det respekterer jeg. Jeg respekterer ikke at de baserer inntrykket sitt av meg på rykter og klær, men jeg respekterer at de ikke vil ha noe med meg å gjøre, det er ikke mitt problem om de bare ikke prøver å like meg en gang. :) Jeg hørte en morsom en fra en lærer for en stund tilbake, hun sa at hun hadde vært sensor et år, og det hadde kommet inn en jente som hun beskrev som en gother, mer eller mindre, og hvordan hun var sikker på at jenta var en stryk-kandidat, men gikk ut av rommet med en femmer. Det fascinerer meg hvordan folks førsteinntrykk kan påvirkes på slike måter, jeg forstår at det oftest er mangel på muligheten til å snakke med andre typer mennesker, eller redselen for ting som er anderledes, men faktum står fortsatt: Du trenger ikke være dum selv om du er i et spesielt miljø eller har en spesiell lidelse, eller fordi foreldrene dine er dumme. Folk er forskjellige, get over it, people! Livene deres blir fort mye rikere om dere kan se bort i fra folks ytre, jeg kan innrømme at jeg fra tid til annen dømmer flere på grunnlag av hvordan de ser ut, men jeg lar meg selv endre mening når jeg blir bedre kjent med dem.