Jobber du med web så er sannsynligheten stor for at du, som jeg, blir direkte påvirket av oppdateringen til Google Analytics 4. Her er en liten introduksjon til hva det er, hvordan det fungerer, og hva du bør være klar over før du konverterer webanalysen fullstendig over til GA4.
Google lover selv at når Google Analytics 4 er ferdig, vil det kunne gi deg «en mer fullstendig forståelse av hvordan kundene dine interagerer med selskapet ditt.» (Kilde) Men vi er ikke helt der enda, i alle fall ikke for de fleste. Ting som views og bounce rates er vekk, byttet ut med rapporter som er litt enklere å justere, og mer fokus på det ofte litt glemte «Insights»-verktøyet, som tilgjengeliggjør trendanalyse ganske vesentlig.
Hva er egentlig Google Analytics?
Den første versjonen av det fritt tilgjengelig webanalyse-verktøyet Google Analytics kom til verden i 2005. Forrige versjon har blitt benyttet i årevis for å lese trafikkdata om hvordan en bruker beveger seg på nettsiden til selskaper verden over.
Utfordringen med å lære seg Google Analytics, er at det (frem til den siste versjonen) har vært krevende å forstå: Oppsettet med tabell/graf-baserte rapporter gir nok mer mening for en økonom enn en markedsfører, og har vært lite intuitivt. I tillegg har det krevd en viss teknisk innsikt å benytte det på en god måte: Filtrering foregår med språket RegEx, og databerikelse krever ofte Google Tag Manager, som både kan være et sikkerhetshull og et krevende verktøy (spesielt om du ikke er utvikler).
Hvorfor er GA4 bedre enn den gamle versjonen?
Juryen er vel, som de sier, fortsatt ute på hvorvidt GA4 er bedre enn den gamle versjonen, men her er et par fordeler jeg tror det er viktig å merke seg:
- Systemet har blitt mer intuitivt, og er bygget rundt stegene i en kjøpsreise heller enn tilfeldig fragmenterte rapporter. Dette vil tilgjengeliggjøre dataene for flere i selskapet.
- Fokuset på «tomme» datapunkter som bounce rate er borte, byttet ut med engagement time, som er en vesentlig mye mer fornuftig ting å bry seg om, fordi den viser reellt engasjement.
- GA4 er bygget for å forstå mer av nettsidens oppsett uten menneskelig innvirkning, noe som (forhåpentligvis) vil kreve mindre datapushing via dataLayer og Google Tag Manager, og kanskje også mindre menneskelige feil.
- GA4 er bygget opp rundt maskinlæring, og Google sier selv at systemet er mindre sårbart for nåtidens og fremtidens privatliv-fokuserte digitale verden.
- Segmentene er mer tilgjengelige og enklere å bygge opp.
Utfordringer ved å benytte GA4
Det er imidlertid noen hinder som må passeres for å få fullt utnytte av GA4. Her er et par punkter:
- Maskinlæringsmodellene fungerer ikke optimalt for alle situasjoner. Google har en liste med krav for optimal funksjonalitet, for eksempel må man ha et visst antall brukere som fullfører riktige steg, og visse events må sendes tilbake til GA4 fra dataLayer på websiden. Les mer om begrensningene i maskinlæringen her.
- Hovedrapportene som kommer som standard, har litt rotete oppsett i GA4, spesielt om du er vant til de ryddige rapportene fra tidligere versjon. De tar litt tid å venne seg til, og må nok justeres for at du skal bli fornøyd. (Men heldigvis kan innholdet justeres og widgets kan byttes)
- Views har blitt en kjærkommen måte for flere webanalytikere hva angår enkel segmentering av data. Nå må man begrense filtreringen til segmenter på de fleste plan. (Datafilter finnes, men du får ikke samme type filtrering som før)
Utover dette, vil jeg anbefale å sette opp grunnleggende Google Analytics 4-sporing nå, så både analytikere og markedsførere har litt tid i overgangen mellom de to for å venne seg til endringene.